Sykehuskontroll og "ny" farge.....

Kjære bloggvenner, dette har jeg ikke skrevet om til dere før!

På lørdag er det 7 år siden jeg oppsøkte lege og visste inderst inne at noe var veldig galt.  Jeg var opptatt med studier og kunne ikke være syk, men jeg begynte da på en lang rekke operasjoner og sykehusopphold.  Jeg har vært gjennom fullpakke-behandling for brystkreft, foruten flere andre drittdumme diagnoser, men i dag fant ikke legene noe mer de vil sjekke.  Jeg er ferdig medisinert og hvis 2013 blir bra og uten symptomer, skal jeg vente helt til 2014 for ny gjennomgang.  En lykkens dag, men jeg tør dessverre aldri slippe gleden helt løs.  Jeg vil alltid ha disse årene og den diagnose hengende over meg.  I dag fikk jeg vita at jeg hadde hatt høyeste grad, som ble nedgradert til grad 3 pga respons på cellegift- Nå tror legene at de har kommet over en pasient som har respondert 100% riktig på deres behandlings regime.  Hovedlegen, som er en høyt profilert forsker, kom bort på venterommet, hilste og smilte bredt, jeg er tydeligvis en av hennes "vellykka"-behandlinger.  Heldige meg som fikk henne til lege!  Dagens lege gikk gjennom bilder og forandringer fra de siste årene og viste meg resultater, for jeg tror faktisk ikke at det er sant at jeg skal være så heldig.  Det går kanskje opp for meg en dag at kreftforskning og behandling som jeg fikk, stoppet drittcellene både i bryst og lymfekjertler. Jeg har mistet mange bekjente fra venterom på kreftpoliklinikk, jeg vet om alt for mange i lokalmiljøet som ikke har klart seg gjennom behandlingene, men nå står jeg frem og vil gjerne viser nydiagnostiserte, at det å få kreft er ikke ensbetydende med å dø fort.  Det er slitsomt, det er like psykisk slitsomt som det er fysisk vanskelig.  Psyken kan man bearbeide, men muligens ikke fikse helt, fysikken kan de altså sjekke - skjære i - forgifte og forandre - og gjennomlyse.  Psyken og senvirkninger burde være bagateller, men angst og rare tanker kommer uansett.  Jeg har jobbet litt som frivillig og snakket med utallige ukjente og fortalt dem min historie, fortalt og støttet andre kreftpasienter, vært kirurgens "bekreftende" såkaldt velopererte pasient m m.  Personlig har jeg fått støtte av blandt annet mine sønner, min søsters familie, venner,  jeg fått stilltiende og utrolilg fin støtte fra mine aller nærmeste kollegaer daglig og noen naboer som vet om dette.  TAKK ALLE SAMMEN!

 

Håpet er visstnok lysegrønt - i hvertfall innbiller jeg meg at det er riktig, he he he

Jeg har som kjent hatt flere turer utenom de store handlesenter som ofte er basillopphopninger og dit skal jeg altså ikke, men jeg oppdager butikker utenom alfarvei.  Som vanlig var jeg hos mine venner På landet i dag - er alltid der i forbindelse med kontroller, men de var ikke hjemme i butikken sin - de var på messe - og innleid hjelp er ikke det samme som sjefene sjøl ;)))))  Likevel - min sønn kjørte mamma rundt til hun fikk igjen styr på tanker og igjen klarte snakke hele setninger   -  og jeg fant noe som jeg faktisk fant veldig oppmuntrende ..............

Tallerkene er ikke nye, ei heller de små blomster tallerkene, men den lille øverste er ny.  Jeg liker kinesisk te, med hvite sjasminblomster.  Sterk og velduftende i små, små, kinesiske, runde, tykke kopper på min stamspiseplass, og i dag fant jeg noen jeg kan bruke til samme formål!

På vei ut fra Living der jeg hadde kjøpt to sett med småskåler(nuddelboller) oppdaget jeg en butikk med kunstglass i fantastiske farger.  Melankolien og redselen hadde begynt å slippe taket i meg, så jeg gjorde helomvending og forsvant inn i butikken, min sønn sukket stille, men kom luskende etter, uten noen protester.  Tekanna er ikke fin, men morsom, den har akvarellignende malingsklatter plassert som i fargesirkelen.  Var det et tegn - skulle jeg begynne å male igjen?  Aner ikke, men fargene var så spreke at jeg må le når jeg ser på kanna................... og den er på tilbud ropte dama i butikken mot oss!  he he he passet vel bra det ;)




Kopper var det ikke, og ikke trenger jeg kopper til heller, men tok med denne fra dundoons reklame side - var den ikke koselig;)  Tekannen passer jo til alle servisene mine, så nå skal den få stå fremme og minne meg om å smile og at verden er full av fargerike personer.  Har kommet frem til at jeg nok er en veldig splittet person, elsker farger, lever i et hvitt miljø, har masse fargerik moderne kunst, men omgir meg med gamle ting og fargeløse blonder.  He he he - galen dame i en galen verden!  

LItt garn og en en komlemiddag i Oltedal, avlevert en strikkegenser og nå hjemme på sofaen - nå .............................  skal jeg .......................... koke tevann selvsagt!

 

Ha en fin fin kveld alle sammen!




   

3 kommentarer

Ida

24.01.2013 kl.18:22

Digger Bloggen din

dandilion

25.01.2013 kl.21:30

Du er tøff som deler historien din. Jeg tror det betyr mye for de som har fått en diagnose å lese/høre den. 8==('',)==8

Her i huset har vi mye te og i Kina kjøpte vi tesett. Vi har tekann og kopper kjøpt i Paris i støpejern og kopper av glass kjøpt i Brussel. Fine ferieminner :) Alle disse koppene er uten hank. Settet fra Kina ønsker jeg å ha stående framme i Nyhuset. Må bare finne en lur plass til det ;) Herlige farger på koppene du har kjøpt. Og, sikkert ikke overraskende, så digger jeg tekanna :D

27.01.2013 kl.09:55

Kjære deg , Ingunn ! Det var så godt å lese at du er erklært helt frisk , og at du ikke skal til ny kontroll før 2014 ! Det gir håp for andre i samme situasjon å lese din historie . Så flott at du vil dele den med oss alle ! Du har vært gjennom mye tøft, så jeg unner deg virkelig mange mange gode år hvor du bare kan konsentrere deg om dine mange hobbyer .

Akkurat nå laver snøen ned , men våren er heldigvis ikke langt unna, og da kan vi igjen ta fatt på år store felles interesse , Hagen .....! Det skal bli deilig !

Kos deg med tekoppen din . Jeg har kaffen min og koser meg med den og en bunke hageblader...

God helg til deg !

Skriv en ny kommentar

hits